Slik bygger du en sikkerhetskultur i bedriften
«Ikke klikk på en lenke fra noen du ikke stoler på» er en regel de fleste har lært seg. Men hva om du får en lenke fra noen du faktisk stoler på? Kanskje fra en regnskapsfører som ber deg om å «gå hit» for å legge inn en oppdatering? Eller kanskje en overordnet som ber om noe som er helt naturlig å kommunisere innad, men neppe utad?

Moderne svindlere er blitt sofistikerte. En e-post fra en svindler lukter ikke svindel lenger. Den ser ut som en helt tilforlatelig melding fra en person du kommuniserer med stadig.
Logoer, skrifttyper, tone og innhold kan se helt OK ut. Epostadressen [email protected] ser helt legitim ut. Det er først når du beveger muspekeren over adressen at du ser at den kommer fra en annen.
Dette kalles gjerne phishing, og formålet med svindelen er å få folk til å levere fra seg sensitiv informasjon. Det kan være passord, eller det kan være forretningshemmeligheter.
Vi i Experis kan utruste dere med en funksjon der du trykker på en knapp i Outlook, og så analyseres e-posten for å se etter trusler. Men det hjelper lite om den som mottar e-posten ikke mistenker noe og aldri trykker på knappen.
- Les også: Phishing - hvordan beskytte virksomheten
- Les også: Slik håndterer du phishing i Outlook
- Les også: Beskyttelse mot phishing
Sikkerhetskultur er et ledelsesansvar
La det ikke være noen tvil: Det er ledelsens ansvar å sørge for digital sikkerhet i en bedrift. Oppgaver, løsninger og operative elementer kan selvsagt delegeres, men til slutt er det administrerende direktør som har det formelle ansvaret.
Det nytter likevel ikke å gå rundt på kontoret og be folk tenke mer på digital sikkerhet, for hva skal de tenke på? Digital sikkerhet krever opplæring, og det må forankres i toppledelsen. De ansatte må kurses, og målet er å bygge en digital sikkerhetskultur og sikkerhetsbevissthet.
Bevissthet på et felt, som sikkerhet, krever kunnskap om feltet. I eksemplet om falsk e-post ovenfor, vil det være nødvendig å gi de ansatte kunnskap om:
- Hva er en e-post-header?
- Hva er en IP-adresse?
- Hvordan ser vi hva som er en reell avsender?
Det finnes selvsagt mye annet, men et sted må man starte.
Hvordan oppdager du at noen forsøker å lure deg på epost eller på internett?
- Se etter stavefeil og dårlig grammatikk. Inneholder e-posten flere feil, kan det være et svindelforsøk.
- Se etter feil hilsninger med navnet ditt, for eksempel, at det står «Herr» foran et kvinnenavn.
- Vær oppmerksom på uvanlige forespørsler. Blir du bedt om å oppgi brukernavn, passord eller bankkontoinformasjon bør varsellampene blinke.
- Se etter trusler, som, for eksempel, at du må svare umiddelbart for å unngå at kontoen din blir sperret.
- Legg merke til om avsenders navn, signatur og URL-lenke ikke stemmer overens.
- Se etter tegn du ikke kjenner igjen fra før.
- Vurder alltid nettadressen (URL-lenken) du får tilsendt.
- Hold musepekeren på koblingen, men ikke klikk, for å se om adressen samsvarer med koblingen som er skrevet i meldingen.
- Er det en trygg nettside? Nettadresser kan, for eksempel, se ut som legitime nettadresser, men noe er endret, som www.micorsoft.com.
- Forsikre deg om at avsender har kryptert nettsiden (se etter HTTPS først i adressen. S står for «secure»).
- Nettadressen skal ha et låst hengelåssymbol i feltet til nettadressen.
- Ikke trykk på lenken om du er utrygg på avsender eller nettsiden. Hør med IT-ansvarlig på din arbeidsplass.
Sikkerhet er mer enn bare phishing og e-postsvindel
Det er flere måter å sikre seg på i en bedrift. Det handler ikke bare om e-post som beskrevet, men om passord, trådløse nettverk og opptreden på sosiale medier.
Trådløs sikkerhet
- Aldri bruk standard passord på trådløse rutere. Endre navnet på nettverket og skru alltid på kryptering (WPA2 eller WPA3).
- Sett gjerne opp gjestenett og egne nettverk for smart-enheter og andre enheter du kanskje ikke helt stoler på. Dette gjør du i den trådløse ruteren.
Husk at de trådløse signalene kan ha lang rekkevidde, så du kan aldri helt vite hvem som prøver å koble seg til nettverket ditt.
Passord og to-trinnsverifisering
- Passordet bør være en frase eller en setning. Jo lengre, jo bedre.
- Ikke bruk samme passord overalt. La gjerne nettleseren forslå et unikt passord.
- Slå på to-trinns verifisering der du kan. Da logger deg på en konto med brukernavn og passord. Deretter verifiserer du din identitet gjennom SMS, en app eller sekundær e-post. Mange kjenner dette fra Bank-ID.
Lås enhetene dine
En ulåst PC, mobiltelefon eller nettbrett kan gi uvedkommende tilgang. Bruk alltid passord, men sørg også for å:
- låse enheten når du går fra den, selv en kort stund
- sette på automatisk låsing etter noen minutter
- låse andre enheter du finner åpne
Opptre sikkert på sosiale medier
Sosiale medier er bygget opp av deling, men ikke alt er lurt å dele. Her er noen viktige momenter for opptreden på sosiale medier:
- Informasjon kan bli misbrukt. Selv om informasjonen i seg selv er uskyldig, kan den settes i sammenheng med annen informasjon og dermed medføre risiko.
- Informasjon blir aldri borte. I noen tilfeller kan tjenester som slettmeg.no være til hjelp, men det er på ingen måte sikkert at noe blir fjernet helt.
- Sosiale medier er startstreken for hackere. Kriminelle som vil inn i et system, kartlegger ofte sosiale medier for å skaffe seg informasjon som kan brukes senere, for eksempel ved å sende tilsynelatende uskyldige meldinger og e-poster i andres navn.
- Identitetstyveri. Informasjon om deg på sosiale medier kan være nok til at en annen kan overta identiteten din. Der finnes historikk, relasjoner, bilder og annen informasjon som gjør det enklere for en annen å utgi seg for å være deg.
Les mer: Ansvaret er ditt
Hvordan bygger du en sikkerhetskultur?
Det beste er å starte med å finne ut hvor vi står i dag. Hva er nå-situasjonen? Så sammenholder du det med det du ser som aller viktigst innenfor digital sikkerhet, og dette vil variere fra bedrift til bedrift.
Det finnes sikkert ti elementer som kan forbedres, men spis elefanten i biter, som det heter. Velg ut to-tre elementer som må forbedres og sørg for å kurse folk skikkelig på dette. Se at de etterleves og at dere føler mestring. Deretter kan dere ha fokus på to-tre nye elementer som bør forbedres. Å bygge god sikkerhetskultur er ikke noe man gjør én gang, men er en kontinuerlig prosess.
Les mer: Cybersikkerhet
Dette skjer når du får med deg de ansatte
De fleste ansatte forholder seg til informasjonsteknologi også på fritiden. Facebook og andre sosiale medier, samt privat e-post stiller også krav til digital sikkerhet. Og når de ansatte blir drillet i å tenke sikkerhet, da ser de at sikkerhetskultur kan gi dem en bedre beskyttelse også i sofakroken.
Det blir en god spiral, der sikkerhetskultur på jobben gir sikkerhetskultur privat, som igjen gir sikkerhetskultur på jobben og så videre. Det de lærer fra åtte til fire gir positiv gevinst også i privatlivet – det er motiverende.
Les mer: - God datasikkerhet starter med folk
Du trenger ikke stå alene med dette arbeidet. Experis hjelper gjerne. Vi har utviklet Experis Secure Foundation365, som består av en e-læringsmodul for digital sikkerhet og GDPR.
I tillegg inneholder tjenesten flere nyttige elementer, der det ene er en tilstandsmåling som hjelper bedriftene å evaluere sikkerhetstilstanden og bidrar til fokus på sikkerhetsledelse. Basert på tilstandsmålingen foreslår Experis tiltak som virksomheten bør gjøre noe med.
Det handler om å beskytte de digitale verdiene i bedriften. Det finnes veldig mange gode tekniske løsninger som kan hjelpe til med dette. Men det handler også om å utruste folk med kunnskap og bevissthet, så de kan hjelpe deg i kampen mot sikkerhetstruslene vi vet ikke kommer til å forsvinne med det første.
Saken er skrevet av Henriette Hall.

