Den fjerde industrielle revolusjon - digitaliseringen angår oss alle

Den fjerde industrielle revolusjon -  digitaliseringen angår oss alle

For å belyse hvordan ny teknologi utfordrer tradisjonelle forretningsmodeller og markedsposisjoner og hvordan dette vil påvirke arbeidslivet og hverdagen vår, inviterte vi Silvija Seres til ManpowerGroup Forum i Oslo Konserthus 16. juni.

Seres er aktiv investor i flere teknologibedrifter gjennom sitt eget investeringselskap, TechnoRocks, og er i tillegg styremedlem i blant annet Nordea og NRK. Hun har tidligere forsket på algoritmeoptimalisering ved Oxford, og jobbet med forretningsutvikling for Alta Vista, Microsoft og Fast Search & Transfer.

Endringene skjer nå

Med bakgrunn som matematiker, gründer og teknologiinvestor tolker hun mekanismene bak de store endringene vi opplever. Hun mener vi står foran et industrielt paradigmeskifte, som skaper både muligheter og utfordringer, men er oppgitt over at mange fortsatt prioriterer gamle strategier.

- Etter foredragene mine hører jeg ofte at tilhørerne har viktigere ting å forholde seg til enn teknologiske endringer. Ledelsen utsetter tilpasninger og velger heller å fokusere på dagens budsjett og strategien som er lagt mot 2020. Vi må forstå at endringene skjer i dag og at vi ikke kan sove til 2020, sier hun fra podiet.

Seres viser til store historiske endringer og ulike faser i industrialiseringen frem til i dag.

- Det tok over 150 år fra Babbages og Lovelaces første regnemaskiner til 1970-tallets kostnadseffektive datamaskiner. Tidligere kunne det ta hundre år før teknologiske endringer fikk konsekvenser for samfunnet og arbeidsprosesser. I dag skjer teknologiske endringer raskere for hvert år, og mange ser på dette som «den fjerde industrielle revolusjon», sier gründeren.

«Den fjerde industrielle revolusjon» ble definert av Klaus Schwab på World Economic Forum, som den siste av fire av teknologiske og fundamentale industrielle omveltninger. Den første industrielle revolusjon kom etter introduksjonen av dampkraft i 1770, den andre med elektrisitet i 1870 og den tredje med IT og elektronikk i 1970. Nå er vi midt i den fjerde industrielle revolusjonen hvor digitale teknologier smelter sammen med fysiske, biologiske og økonomiske systemer. På sikt vil dette skape omveltninger for alle industrier og teknologier.

Først skjer det gradvis – så plutselig

Seres mener det nye industrielle paradigmet skaper uforutsigbarhet og krever en ny strategisk tenkemåte.

- Tradisjonell strategi kan ikke tilpasses eksponentielle systemer og teknologier. Vi kan ikke fremskrive gårdagens modeller i et uforutsigbart marked. Vi må fokusere på en felles visjon og skape rom for nye muligheter, sier hun.

Seres mener vi må slutte å beskytte monopoler og posisjoner og heller tilpasse oss endringene.

- Vi ser at tradisjonelle monopoler faller i møte med hyper-effektive digitale markedsplasser. Det har aldri vært lettere å starte selskaper, og både serverplass og datakraft er tilgjengelig i skyen med et tastetrykk. Med en god idé kan man raskt vinne markedsandeler både lokalt og globalt, sier investoren.

En postkarbon verden

Hun viser til blant annet Google, Facebook og Microsoft for å forklare hvorfor algoritmer og programvare er viktigere enn hardware. Det er disse aktørene som former økonomien og markedene, mener hun.

- Drivkraften er teknologi som igjen gir konsekvenser for organisasjoner, reguleringer, prosesser og tjenesteinnovasjon. For å se konsekvensene må man må forstå teknologien og ha et felles begrepsapparat på tvers av bransjer. Dessverre er det fortsatt mye overfladisk forståelse, sier hun.

Skal vi lage vinnere etter oljen må vi ha en fleksibel ledelse basert på ambisiøse visjoner, mener Seres.

- Muliggjørende teknologier som automasjon, roboter, kunstig intelligens, sensorer, energiteknikk, 3D-printere, nanoteknologi, syntetisk biologi og blockchain kan kombineres og skape helt nye markeder. Vi må gå fra å være defensive til offensive i møte med teknologien som vil endre det industrielle landskapet i årene som kommer, sier hun.

Menneskelig konseptforståelse og etiske vurderinger

Seres understreker viktigheten av en grunnleggende forståelse av hvordan teknologien kan brukes.

- Alle verktøyene for å analysere ekstreme datamengder ligger rett foran oss. Det vi trenger, er menneskelig konseptforståelse, kreativitet og etiske vurderinger. Kombinasjonen av det kreative og etiske med super-analytiske maskiner vil være det mest effektive modus operandi i fremtiden, sier hun.

Hun mener også at vi trenger et nytt sett med kompetanse basert på livslang læring og evne til å løse komplekse problemstillinger.

- Vi må både forstå ny teknologi og tilegne oss ferdigheter som kritisk tenkning, kommunikasjon og tverrfaglighet for å håndtere endringene. Vi må være fleksible og robuste på samme tid, avslutter Seres.